Dyrevernnemndene har nå blitt en del av Mattilsynet, og får ny instruks. Fra 1. januar 2011 ble forskriften om dyrevernnemndene opphevet. Nemndene er ikke lenger selvstendige organer med eget budsjett og ansvarsområde.
 

To timer og 27 minutter brukte norske griser i gjennomsnitt på transporten til slakteriet. Dødeligheten er fortsatt lav.

Godt presset av supermarkeder og dyrevernorganisasjoner har også australske svineprodusenter bestemt seg for å satse på løsdrift. Men purkene slippes ikke løs for i 2017.

Kastreringsvaksinen har god virkning, men vaksineringen mot rånelukt er ingen lettvint erstatning for kastrering. Slakteriene har problemer med sikker identifisering av dyr som mangler andre gangs vaksine.

Flere lidelser eller sykdommer som var vanlige hos griser for 20-30 år siden er i dag helt borte, eller sjeldent forekommende. Det er viktig å ikke glemme dette. Systematisk jobbing gjennom mange år har spart norske griser for store lidelser.

Vaksinering mot rånelukt prøves nå ut i Norge. Den største utfordringen er sikker kontroll av dyr med mulig rånelukt ved slaktelinja.

 I år har Norge endelig blitt fri for mykoplasma eller smittsom grisehoste.

 Et viktig tiltak mot sykdom og smitteutbrudd er vask, desinfeksjon og opptørking.
 

 Siden midt på 90-tallet har PCV2-viruset, eller det som framkaller PMWS, har hatt stort fokus i svinenæringa verden over.

- Jeg ser tre hovedutfordringer for svinehelsa framover. Vi må ta sterkere grep i velferdsproblemer som halesår, bogsår og liknende. Avlspopulasjonene må få bedre smittesikring, og mulighetene ved SPF-produksjon må brukes bedre.

- Vi må ha et regelverk og en praksis som tåler innsyn når det gjelder medisinbruken i svineproduksjonen. Jeg har tro på en positiv dialog med Mattilsynet og veterinærene om dette, sier svineprodusent Willy Finnbakk i Rogaland.
 

Drektgighetsfôret har ingen markant effekt på råmelksproduksjonen, selv om purkene fikk fôret de første 107 dagene av drektigheten. Men i siste uka av drektigheten har til gjengjeld purkefôringa markant effekt på råmelksproduksjonen.

Et nytt forsøk på DJF Foulum viser at spedgrisenes energioptak blir kritisk når fødselsvekta kommer under 1 kg. Råmelk i tilstrekkelig mengder er nødvendig for at grisene skal overleve.

Det er ingen grunn til at vi skal fortsette å ligge på omkring 15 prosent spedgristap i Norge. Hvis bonden ønsker lavere tap enn dette, må det settes inn fire konkrete tiltak omkring grising.
 

Internasjonalt har det vært stor diskusjon om i hvor stor grad man skal gå inn å gjøre tiltak omkring grising, fordi det generelt er et mål at purka skal gjøre mesteparten av jobben selv.
 

Enten vi snakker om slakting til eget bruk, eller avliving av et sykt eller skadet dyr, så skal det gjøres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det betyr at dyret skal bedøves før avblødning. Hvordan det bør gjøres, kommer an på situasjonen og dyrets størrelse.