Kastreringsvaksinen har god virkning, men vaksineringen mot rånelukt er ingen lettvint erstatning for kastrering. Slakteriene har problemer med sikker identifisering av dyr som mangler andre gangs vaksine.

PMWS er en sykdom som etablerte seg i Norge i 2008. Den er nå påvist i over 40 besetninger. Det er kjent at sykdommen kan gi store tap, og et ferskt forsøk gav store tap i slaktegrisperioden.

Ministereren for høyere utdanning og forskning, Tora Aasland, bruker gjerne Norsvin som eksempel på bioteknologivirksomheter som har nytt godt av regjeringens satsing på regionale forskningsfond.

Kjøttkvalitet vil få større fokus framover, men da trenger forbrukere mer kunnskap og bli mer bevisst på hva de ønsker. I dag har vertikalt integrerte selskaper størst mulighet til å ta ut gevinster på kjøttkvalitet.

Landbruksforskningen er evaluert, og her er svaret; Norge må satse på bioøkonomi.

Svenske forskere har funnet en genmutasjon som gjør grisen mer muskuløs enn villsvinet. Bak står et hittil ukjent jokerprotein med hemmeligheter i ermet, mener de.

Det går an å få ei purke drektig ved embryooverføring, selv om donorpurka har gjennomgått en vanlig slakteprosess ved et slakteri.

At Kari Lundblad fra Råde i Østfold er over gjennomsnittet interessert i kraftfôr og pellets, er hevet over tvil. Derfor finner du henne helst i en av Felleskjøpene sine fabrikker, på laboratoriet, eller i fjøset. I konstant jakt på ny og forbedret fôrteknologi.

inSire® er varemerket for okser som er selektert ved hjelp av genmarkører i den internasjonale storfeorganisasjonen CRV B.V., tidligere HG. Denne tre stjerners nyheten blir presentert på Agromek i november.

GenVik® er navnet på et annet verktøy til bruk i praktisk avlsarbeid og utvalg av de beste avlsdyr i storfeholdet ved hjelp av genomisk seleksjon.

En ny undersøkelse fra England antyder at purkedødeligheten har økt de siste årene på grunn av høyere dyretetthet i en stadig mer effektiv produksjon, samt risikoen for rettslig forfølgelse ved å sende syke dyr til slakteriet og en manglende kapasitet til å kunne behandle syke dyr på gården. Hvis en sammenligner dødeligheten blant purker i besetninger med ulikt produksjonsnivå er det en svak trend for at dødeligheten stiger med antall avvente per årspurke. Samtidig viser undersøkelsen at produsenter som produserer mer en 26 grisunger per årspurke, har en lavere dødelighet.

Undersøkelsen sammenlignet også ulike driftsformer, og kom frem til noen interessante trender. Purkedødelighet i innendørs besetninger er dobbelt så stor som i utendørs besetninger (ca 4,2 % mot ca 2,1 %). I tillegg så man forskjell i dødelighet blant innendørs besetninger med stor bruk av spaltegulv (5,4 %) sammenlignet med besetninger hvor purkene gikk mye på talle (4,3 %). Disse trendene er kanskje ikke så overraskende når en tar hensyn til at så mye som 50 – 70 % av purkedødeligheten i noen besetninger i England skyldes beinproblemer og skader som har resultert i nødslakt på gården.

En klar trend som kom frem av undersøkelsen er at purkedødeligheten er avhengig av besetningsstørrelse. I besetninger med mer enn 700 purker var døde- ligheten blant purkene 3,5 gang så stor som i besetninger med 100 purker eller mindre. Undersøkelsen antyder at dette blant annet kan skyldes at mindre besetninger har mer tid og mulighet til å ta vare på syke og skadede dyr.

Fokuset på purkedødelighet har blitt viktig i flere land og i Danmark har de startet opp kampanjen SoLiv som har som mål å få ned dødeligheten blant purker i svineproduksjonen. Høy dødelighet blant purker er en kostbar affære for svineproduksjonen. Tapt produksjon (avhengig av hvor i produksjonsstadiet purka befinner seg), for tidlig utrangering av rekruttpurker, verditap ved nødslakt og ikke minst velferdsproblemet som høy purkedødelighet representerer, gjør at det blir stadig viktigere med fokus på denne delen av svineproduksjonen.

Forfatter: Mark White, veterinær, Storbritannia Les mer på: www.thepigsite.com og www.nadis.org.uk